Politikk

Forrige nasjonale valg (dato): Februar 2009
Neste nasjonale valg (dato) : Februar 2013

Innenrikspolitikk
Fyrstehuset har mer reell makt og er mer selvstendig enn Europas øvrige monarkier. Det mottar ikke statlige midler, men har selv en betydelig formue og store forretningsinteresser. Mange år med forfatningsstrid ble avgjort ved en folkeavstemning i mars 2003. Folkeavstemningen resulterte i en grunnlovsendring som innebar en betydelig maktforskyvning fra nasjonalforsamlingen til fyrsten.  

Utenrikspolitikk
Hovedprioriteten med Liechtensteins utenrikspolitikk er å sikre landets uavhengighet, sikkerhet og regulere landets internasjonale forhold. I denne forbindelse er det viktig å ha et nært og godt forhold til nabolandene Sveits og Østerrike og også til de større landene Tyskland og Frankrike. Liechtenstein har ikke eget forsvar, og militære spørsmål er dermed ikke direkte relevant for landet. Landet engasjerer seg imidlertid i generelle sikkerhetsspørsmål og fremme av fred samt humanitær assistanse i forbindelse med væpnede konflikter.

Europapolitikk
EU-medlemskap står ikke på den politiske agendaen i Liechtenstein.  EØS-avtalen er grunnpilaren når det gjelder landets forhold til EU. Etter at Sveits i en folkeavstemning juni 2005 stemte ja til Schengen-medlemskap, har Liechtenstein forhandlet med EU om tilknytning til Schengen og Dublin. Protokollene ble undertegnet i februar i 2008 og Liechtenstein ønsket å tiltre samarbeidet samtidig som Sveits i desember 2008. Som følge av at enkelte land i EU ikke ser med for stor velvilje på skattesystemet i Liechtenstein er landets tiltredelse til Schengen foreløpig utsatt. Grensene mellom Lichtenstein og Sveits er i praksis fremdeles åpne slik de har vært siden 1923, men en har nå videokontroll av grenseovergangen. Grensen mot Østerrike fungerer i praksis som Sveits' ytre grense mot Østerrike.